Noen setter pris på gråværsdager

Noen setter pris på gråværsdager

Mange blir litt deprimerte i løpet av vinteren, men for mange kan våren og sommeren være mer utfordrende. Det er ikke alle som ser frem mot lysere tider. I helgen var det fint vær, og jeg var heldig som fikk være ute i sola. Det er ikke alle som er like heldige, det er flere som ligger inne hele sommeren.

«Det er vår. De virker så glade, så lette, så bekymringsfrie.
Alle sammen. Alle de andre. Alle de der ute. Alle unntatt meg.
Jeg er tung, trist og alene. Alene i mørket, i dag igjen. Det kunne like godt vært vinter.
Faktisk kunne det heller vært vinter.
Kanskje da hadde jeg sluppet å føle meg så annerledes. Så innestengt. Så vanvittig alene.»

Tekst om å ha ME av Ingvild Stegegjerde.

I dag har Ingvild det bedre, men jeg tror hennes tekst kan være en god beskrivelse for hvordan mange føler det. Ikke bare folk med ME, men også folk som har andre sykdommer eller utfordringer i hverdagen som gjør det er vanskelig å komme seg ut.

Jeg har selv noen dager hvor jeg blir glad hvis været er overskyet. Det kan gjøre dagen litt lettere. Noen ganger er det fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker å gå ut. Ser masse bilder på sosiale medier av folk som koser seg i sola. Også ligger jeg inne å føler på at jeg burde gått ut en tur, men kroppen sier nei. Den vil være inne å hvile. Heldigvis er det ikke så ofte jeg har slike dager. I dag ble jeg også glad for at det er overskyet. Ikke fordi formen er dårlig, men fordi jeg er litt mer produktiv med studiene når det er gråvær. 

Vi har også de som har mulighet til å være mye ute, men som føler seg alene når våren kommer. Det kan virke som at alle andre er så sosiale, og har så mange å være sammen med. I følge Kirkens SOS er ensomheten størst på sommeren. Spesielt i sommerferien er det mange som føler seg ensomme. Når «alle andre» drar på ferie. Kanskje fordi man kan få en feilaktig inntrykk av at alle er så sosiale hver dag i løpet av sommeren. Jeg har ofte valgt å jobbe veldig mye. I år blir det eksamenslesing. Så når jeg som har mange gode venner kan føle meg litt ensom på sommeren, hvordan er det da med de som har lite venner? Folk har også ulikt sosialt behov. Noen trives godt i egent selskap, så folk kan være alene uten å føle seg ensomme også. 

Jeg lurer på om det kanskje kan være mer utfordrende å slite psykisk (eller også fysisk) på sommeren enn på vinteren? På sommeren er det jo en forventning om at vi skal være så glade, og ha det så bra. Hygge oss på ferie, og være ute å gjøre ulike aktiviteter. Det blir tungt når vi ikke klarer å være så glade, aktive og hygge oss hele tiden. Også sammenligner vi oss med andre. Kanskje mange føler på at ulikhetene mellom oss kommer mer frem på sommeren? Men det er vel få som har det bra hele tiden? Vi vet jo heller ikke så mye om hvordan andre har det inni seg. 

Jeg er generelt glad i å være ute. Og de dagene jeg har mulighet til å være ute, så er det jo et pluss hvis været er bra. Jeg er takknemlig for den tiden jeg får ute i finværet, for det er jo ingen selvfølge.  Sender varme tanker til de som føler seg alene. Dere er ikke alene, for det er andre som føler det på det samme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *