Ut av komfortsonen

Ut av komfortsonen

I dag skal jeg dele noen av de beste månedene jeg har hatt i mitt liv så langt. Det er noen år tilbake. Sommeren 2013 tok en stor besluttning om å bruke mye av sparepengene mine på å dra tre måneder på språkreise med EF til Miami Beach. Jeg hadde vært mye ute å reist før, men bare bodd i Oslo. Det var så trygt og godt i Oslo.

2. februar 2014  fulgte mamma meg til flybussen. Da bussen kjørte ut fra holdeplassen kom det noen tårer. Da kom angsten. Jeg skulle reise alene til Miami. Jeg som hadde lettere sosial angst og hadde en-til-en undervisning i engelsk på ungdomsskolen. Jeg  hadde både frykt for å møte nye mennesker, og frykt for å snakke engelsk. Så for meg ble det ekstrem eksponeringsterapi. Da flyet landet på Miami airport hadde jeg mest lyst til å sette meg på et fly hjem igjen. Jeg var så nervøs, og lurte på hvorfor jeg hadde utsatt meg selv for dette. Men jeg kom meg ned til ankomsthallen og der ble jeg møtt av en hyggelig dame fra EF. Jeg fikk beskjed om å sitte ned å vente litt, for vi venta på et annet fly. Etter 20 minutter kom det tre til, blant annet Magdalena fra Polen. Hun hadde vært like nervøs som meg, men nå hadde vi hverandre, og hadde ingen grunn til å være nervøs lenger.

Før jeg dro til Miami snakket jeg litt på Messenger med en jente som heter Alexandra som kommer fra Tyskland. Hun skulle komme samme dag som meg, og vi var på samme alder. Etter at jeg hadde fått satt fra meg bagasjen på rommet satt jeg med ned i lobbyen. Hadde blitt enig med Magdalena om at vi skulle gå en tur ut sammen for å bli kjent med området. Følte meg litt alene mens jeg satt og ventet. Plutselig kom en jente bort til meg som lurte på om jeg het Lene. Det var Alexandra. Hun kjente meg igjen fra bilde hun hadde sett. Vi tre fant tonen veldig fort.

De første ukene føltes tre måneder veldig lenge. Selv om jeg ble fort kjent med noen, var det også nytt og skummelt. I skoletimene måtte alle være aktive og svare. Jeg fikk klump i mange. Følte jeg var tilbake på skolen. Men jeg erfarte fort at det gikk fint hvis jeg svare feil. Ingen lo. Jeg ble kjent med mange fantastiske mennesker fra ulike land. Lærte mye om ulike kulturer. Måneden gikk veldig fort. Flere av de jeg ble kjent med har jeg fortsatt kontakt med. Noen har vært på besøk hos meg i Norge, og noen har jeg vært å besøkt i ettertid. Jeg har bekjente rundt omkring i verden.

Da jeg våknet opp hjemme hos foreldrene mine dagen etter jeg kom hjem følte jeg at jeg våknet opp fra en lang drøm. Føltes som at tiden hjemme hadde stått stille. Noen ganger må man bevege seg ut av komfortsonen for å erfare at det man er redd for ikke er så farlig, og du kan få noen veldig fine opplevelser. For meg ble noen ting i livet lettere etter Miami-oppholdet. Før kunne jeg grue meg veldig til å dra på en fest hvis det var noen på festen jeg ikke kjente. Nå kan jeg si til meg selv: «Du dro alene til Miami, og da overlever du en kveld i litt utrygge omgivelser også.» Hvis jeg har noen litt kjipe dager pleier jeg noen ganger å sette på «Oasis» som jeg tilfeldigvis pleide å høre på på turene mine langs strandpromenaden på Miami Beach. Det er minner som får meg glad. Jeg er glad for at jeg hadde mulighet til å dra til Miami, og at jeg valgte å dra. Det kostet litt, men det var det verdt for meg. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *