Studietiden er over

Studietiden er over

Fredag 7. september ble jeg endelig ferdig utdannet barnevernspedagog. Det å bli barnevernspedagog var noe jeg tenkte på i flere år før jeg begynte på studiet. I Mediegrafikerfaget ble det vanskeligere å få seg jobb, og i 2015 bestemte jeg meg for å starte på noe nytt. Jeg visste vel egentlig da jeg startet som lærling i mediegrafikerfaget i 2007 at det ikke ville være noe jeg kunne jobbe med livet ut, men på det tidspunktet passet det for meg å ta en yrkesfaglig utdanning.  

Før jeg startet på studiet var jeg usikker på om det var noe jeg kom til å klare å gjennomføre. Pensumlista var skremmende lang. Men jeg tenkte at jeg bare måtte prøve. Jeg gledet meg til å starte på studiet. Så fram til å bli kjent med nye folk, og bli med i ulike foreninger. Jeg meldte meg inn i «friluftslivgruppa» og «løpegruppa.» Fikk vært med på noen fine fjellturer og løpeturer før formen dalte. Mange rundt meg sa at jeg sikkert var mye stresset på grunn av studiet, men jeg følte egentlig at jeg hadde vært mer stresset tidligere. Det jeg trodde skulle bli et av mine største utfordringer i forbindelse med studiet (lese- og skrivevansker) ble vel et av de mindre. For hvert studieår har formen blitt dårligere, spesielt etter praksisperiodene. Men det har vært viktig for meg å fullføre. Jeg vurderte flere ganger å ta permisjon, men jeg visste at det ville være vanskelig å starte opp igjen med studiene. Det å studere på heltid med en kronisk sykdom kan være utfordrende. Fordelen med studentlivet er at det er fleksibelt. Så lenge du får levert oppgaver, møtt opp til eksamen og obligatorisk undervisning så styrer du tiden din selv. Men det er tungt når du føler at kroppen din trenger hvile, men du blir stresset for at du ikke får lest nok. Det er også utfordrende når du har en dårlig periode, og ikke klarer å henge helt med. Kvelden da jeg hadde levert bacheloroppgaven var planen å slappe av med en film på sofaen. Men kroppen var så sliten at jeg ikke klarte å slappe av. Ble svimmel og musklene begynte å skjelve. På den ene siden var jeg veldig fornøyd med å fått levert oppgaven, men på den andre siden følte jeg at jeg hadde presset kroppen min for mye.

Barnevernstudiet har både vært spennende, utfordrende og lærerikt. Barnevernstudiet er et studiet hvor man får kjent på mange følelser. Jeg har grått når jeg har fått høre ungdommer fortelle sine oppveksthistorier med omsorgssvikt. Jeg har hatt mareritt om nettene med handlinger fra barn sine liv som jeg har blitt kjent med i praksisperioden. Jeg kjente på glede da jeg var med å lage en liten forestilling for barn og voksne som bodde på asylmottak, og så hvor lite som skulle til for å glede andre. I aktivitetsfag har jeg utfordret meg selv i blant annet improteater. Det har vært gøy å lære noe nytt, og jeg har lyst til å lære mer. Jeg har både fått ny teoretisk og praktisk kunnskap, men også mer kunnskap om meg selv. Jeg tror det var riktig av meg å vente noen år med å starte på høyere utdanning. Jeg trengte nok de årene med arbeidserfaring. Jeg er nok også et eksempel på at man kan slite en del med skolefagene på barne- og ungdomsskolen, og gå ut av høyere utdanning med gode karakterer. Jeg har erfart at det er litt lettere å lese når det du leser er noe du synes er spennende og interesserer deg. For meg som var redd for at jeg ikke skulle klare å bestå første semester, er det stort å få toppkarakter på siste eksamen. Noen ganger må man kanskje har litt mer tro på seg selv. Nå skal jeg bruke tiden fremover på å lytte litt mer til kroppen, og håpe på at den negative utviklingen av sykdommen snur. Jeg har lyst til å bruke utdanningen min til litt mer enn bare å ligge på sofaen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *