Åpenhet gir kunnskap, kunnskap gir forståelse

Åpenhet gir kunnskap, kunnskap gir forståelse

Jeg tenkte meg godt om før jeg valgte å blogge om min sykdom. Det var flere ganger jeg la fra meg tanken. Jeg hadde lyst til å dele, men var også redd for reaksjoner og kommentarer som kunne komme. Men kommentarene får jeg uansett, om jeg velger å blogge eller ikke. Jeg blogger for å tette kunnskapshull omkring ME. Det er en sykdom mange har mange meninger om, men lite kunnskap om. Og de fleste er lite oppdatert på forskning. Jeg ønsker å spre den kunnskapen jeg har. Det er lite kunnskap om ME i helsevesenet, og mye uenighet om hva ME er. Mange pasienter blir møtt av leger som sier at de ikke tror på ME. Vi må selv sette oss inn i sykdommen, for det er få i helsevesenet som kan hjelpe oss.  Og når det er så lite kunnskap i helsevesenet, så er det heller ikke så rart at det er lite kunnskap i befolkningen generelt. 

Det er mange som ikke tør å være åpen om sin sykdom fordi de er redde for å få negative kommentarer. Det er mange som møter ME-syke med holdninger om at vi bare må ta oss sammen, og at vi sykeliggjør oss selv, eller foreldre som sykeliggjør barna sine. Men uansett om ME er en psykisk eller fysisk sykdom så er det ikke bare å ta seg sammen. Mange vil kanskje si at vi snakker for mye om sykdommen vår, at vi dyrker sykdommen. Vi snakker mye om sykdommen fordi vi vil bli forstått. Jeg deler ikke for å få sympati. Jeg deler ikke for å få oppmerksomhet, jeg deler for at sykdommen ME skal få oppmerksomhet. Jeg deler for å vise hvordan systemet fungerer, eller ikke fungerer i velferdslandet vårt. 

Det er mange ME-pasienter som føler at de ikke blir forstått, eller blir tatt på alvor. For virkelig å forstå tror jeg man må ha kjent sykdommen på kroppen selv. Men ved å dele kan andre kanskje sette seg litt mer inn i hvordan livet med ME er, og hva ME er. Kanskje vi sammen kan få endret litt holdninger og fordommer omkring ME i samfunnet. Jeg kan jo bare dele hvordan jeg opplever å ha ME. ME oppleves jo veldig forskjellig fra person til person. Vi har samme sykdom, men i ulik alvorlighetsgrad, og ulike utfordringer. 

Jeg har sett på andre ME-blogger at folk får kommentarer om at de bør bruke energien sin på familien, i stedet for å snakke om sykdommen i sosiale medier. Men grunnen til at de velger å bruke litt av sin energi på å snakke om sykdommen i sosiale medier er fordi de har et viktig budskap å komme med. Det er på grunn av slike kommentarer og holdninger at det er viktig å dele. Bare å skrive dette innlegget blir jeg ganske sliten av. Jeg har brukt flere dager, og har tatt flere pauser. Men det er noe jeg synes er gøy å bruke tiden min på nå jeg har litt overskudd. Når jeg blogger føler jeg at jeg gjør noe meningsfullt og nyttig. Jeg er veldig glad for at at jeg bare har fått positive tilbakemeldinger til nå, og setter stor pris på alle fine tilbakemeldinger jeg får. Før jeg startet å blogge var jeg vel kanskje litt redd for at jeg ville angre. At jeg ville angre på at jeg hadde delt for mye. Jeg angrer ikke til nå, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg tror ikke åpenhet kan gjøre så mye skade. Det er nok viktig å være bevisst hvor sin egen grense for hva man ønsker å dele, og hva som er privat går. 

Takk for at du tok deg tid til å lese <3 

Kilde:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/eboKl/Kort-sagt_-torsdag-12-oktober

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *