Rehabilitering på Eiken

Rehabilitering på Eiken

«Gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen». – Reinhold Niebuhr


Nå nærmer mitt opphold på Eiken (Sørlandets rehabiliteringssenter) seg mot slutten. Det har vært veldig fint å være her på Eiken. Jeg fikk en trygg og god følelse fra første kveld. Det er så fine folk på gruppa mi. Det er fint å kunne dele litt erfaringer, og snakke med folk som vet hvordan hverdagen med ME er. Vi snakker også mye annet løst og fast. Det er viktig å ikke bare snakke om sykdom. Det er så fint å møte helsepersonell som jeg ikke trenger å lære opp om ME. De har god kunnskap, og jeg lærer masse. Jeg føler meg litt mer sett og forstått. De bremser meg ned, som er nødvendig. Jeg trenger ikke å forklare hvorfor jeg ikke er i form til å bli med på en aktivitet. Her blir man klappet på skulderen hvis man klarer å trekke seg tilbake når man trenger det, noe jeg må blir flinkere til. Jeg er jo så redd for å gå glipp av noe. Hverdagen her på Eiken består av litt mer rutiner enn hva jeg er vant med hjemme. Det er litt fint, men jeg kjenner også at kroppen ikke er vant til å forholde seg så mye til klokka. Vi har stort sett to aktiviteter med gruppa hver dag (mandag-fredag). Ofte en halvtime før lunsj og to timer (med pauser) etter lunsj. Noen dager har vi bare en aktivitet, og andre dager blir det mer på grunn av individuelle samtaler eller time hos lege eller fysioterapeut. Så vi har ikke veldig mye program, men for en ME-kropp kan det bli mye. Aktivitetene består av unervisning om ulike temaer, avspenning, uteaktiviteter, basseng og trening (seniortrening).

Første uka følte jeg at det var veldig lite program, men jeg ble nok litt overrasket over hvor sliten jeg ble. Jeg er nok kanskje litt sykere enn hva jeg selv har innsett. Og jeg gjør kanskje litt mindre hjemme enn hva jeg tror. Det er litt frustrerende når man blir helt utslått når man selv føler at man ikke har gjort noe. De siste ukene har jeg gått litt på resservebatteri, og prøvd å hvile mest mulig. Under oppholdet har jeg skrevet dagbok for å få oversikt over hvor mye aktivitet og hvile jeg har hver dag. Jeg skal prøve å forsette med det når jeg kommer hjem. Jeg merker ofte at jeg glemmer hvordan dagene er, og det er alltid vanskelig å svare når folk spør om hvordan en vanlig dag ser ut for meg.


Vi blir ikke friske av et rehabiliteringsopphold, men vi lærer noen verktøy som kanskje kan være med på å øke funksjonsnivået vårt. Jeg må for eksempel lære meg å hvile før jeg er utslitt. Jeg må lade batteriet før det er tomt. Jeg har lært at det å ligge på sofaen å høre på podkast ikke er hvile. Så jeg hviler jo da egentlig ikke så mye. Jeg vil også jobbe med å få bedre søvn og matrutiner. Målet mitt fremover blir vel å bli bede kjent med min tålegrense for aktivitet, og prøve å holde formen mest mulig stabil. Det er ikke alt ved kroppen jeg får endret på, men noen små endringer kan jeg gjøre som kanskje kan øke funksjonsnivået mitt litt. Jeg må jobbe med å holde litt tilbake på energien de dagene jeg føler at formen er bra.

Rehabiliteringsopphold er nesten det eneste behandlingstilbudet som finnes for oss ME-pasienter. Høsten 2017 gjennomførte ME-foreningen en undersøkelse blant ME-syke (2316 personer) om tilbud og erfaringer ved rehabiliteringsopphold. Bare halvparten av pasientene har svart at de er svært fornøyd med oppholdet, og mange opplevde å bli dårligere på grunn av belastningen et opphold medfører. Det er veldig ulik tilnærming til ME på de ulike sentrene. Noen har mer fokus på fysisk aktivitet. Eiken, Skogli og Vikersund er de tre sentrene som får gode tilbakemeldinger. Alle ligger under Helse Sør-Øst. Jeg er veldig glad for at jeg fikk plass på Eiken.

Det blir mange timer med hvile i mørket på rommet, men når jeg har overskudd (eller tror jeg har overskudd) liker jeg veldig godt å komme meg ut. Det er så fint å være her på Eiken med den fine naturen rett utenfor døra. Gleder meg veldig til å bade i Lygna når jeg kommer tilbake på oppfølgingsopphold i august. Nå blir det bading innendørs i varmtvannsbasseng. En av de første dagene satt jeg nede ved vannet og lurte litt på hvorfor jeg egentlig bor i Oslo sentrum. Er jo mer behagelig å ha det stille og rolig rundt seg. Men etter at jeg har vært her noen uker så kjenner jeg at det skal bli fint å komme tilbake til byen også. Men det kan være bra med litt miljøforandring i blant. Borte bra, men hjemme best.

2 Replies to “Rehabilitering på Eiken”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *