Blir syk av trening

Blir syk av trening

Vi ME-pasienter blir ofte rådet til å trene mer, men vi erfarer selv at det gjør oss sykere. Nå begynner det heldigvis å komme forsking som samsvarer med det vi ME-pasienter erfarer. Som nevnt i et tidligere innlegg har en forskningsgruppe ved Haukeland funnet ut at cellenes evne til å omdanne sukker til energi er forstyrret hos ME-pasienter:

«Cellene våre benytter normalt karbohydrater, fett (lipider) og protein (aminosyrer) som energikilder, ved at det forbrennes i mitokondriene, som er «cellenes kraftverk». Derimot, når vi gjør intens fysisk aktivitet får ikke mitokondriene i musklene nok oksygen (anaerobt arbeid), og da omdannes sukker til laktat (melkesyre). Siden laktat hoper seg opp og en får lavere energiutbytte, vil kroppen si stopp etter kort tid. Enzymet pyruvat dehydrogenase (PDH) spiller en viktig rolle i reguleringen av disse prosessene, ved at det er med og koordinerer utnyttelsen av karbohydrater, aminosyrer og lipider (fett) som energikilder. Den nye studien tyder på at PDH-enzymet er hemmet i ME-pasienter, noe som kan forklare både energimangel og økt laktatproduksjon i disse pasientene.» (Kavlifondet, 2016).

Katarina Lien (Univeritetet i Oslo) publiserte i mai (2019) sin studie som viser at ME-pasienter produserer mer melkesyre under belastning enn friske personer. Lien testet 18 ME-syke og 15 friske på ergometersykkel i 15 minutter, to dager på rad. Melkesyre i blodet ble målt hvert 30. sekund, og ME-syke hadde høyere melkesyreproduksjon enn de friske, på alle nivåer av belastningen. Dagen etter var nivået av melkesyre i blodet høyere hos de ME-syke enn hos de friske allerede ved oppstart, og melkesyren steg mer og raskere enn dagen før. De friske hadde lavere melkesyrenivåer dag 2. Det kunne virke som at kroppen til de friske var mer tilpasset testen etter aktivitet dag 1, og nivåene av melkesyre ble lavere. Og det er sånn det normalt sett skal være når man trener. Trener du jenvlig vil også melkesyreterskelen øke, og du vil kunne få mer utbytte av treningen. Hos ME-pasienter skjer det motsatte.

Det å måle melesyre blir mest brukt i toppindretten. De ser på hvor høy belastningen kan være uten for høye melkesyrenivåer. Dersom utøveren begynner å produsere mer melkesyre per belastningsnivå så er det er tegn på overtrening, og et tegn på svekket evne til å hente seg inn igjen etter en aktivitet. Noe som er kjernen av hva vi ME-pasienter opplever Lien, (hentet fra Ekko 6. juni).

Det er så viktig at ME-pasientene respekterer egne grenser, fordi de ikke får straffen med en gang, men de får straffen dagen etter eller i dagene etter. Katarina Lien.

6. juni hadde Ekko (P2) et lang og bra innslag om ME og den nye forskingen. I innslaget fikk vi høre tidligere proffsyklist ingunnUllerhaug fortelle om livet med ME, og hennes vei ut av sykdommen. Hun beskriver ME som en evig Tour de France. Som toppidrettsudøver var Ingunn vant med å måle melkesyre. Da hun brått ble ME-syk fortsatte hun å måle melkesyrenivået som før. Verdiene var høye. Hun hadde noen ganger så høye nivåer at apperate ikke klarte å måle det. Hun brukte målingene til å holde aktivitetsnivået sitt lavt, og merket etterhvert gradvis bedring. Har du ennå ikke hørt innslaget? Hør det her.

Utdrag fra Ingunn Ullerhaug sin kronikk på NrK.no:
«Se for deg at du deltar i Tour de France. Du sykler omtrent fire timer hver dag, noe som blir 28 timer på ei uke. I det meste av denne tiden kan du ikke ha melkesyreverdier over fire, ellers kommer du deg ikke fremover. Ved sprint eller når det rykkes i fjellene kommer man over grensen, men sjeldent i mer enn én time per dag. Det blir maksimalt sju timer per uke. Til sammenligning kunne jeg som ME-syk ha en melkesyremåling over fire i mer enn 70 timer per uke. Med andre ord lå jeg over smertegrenser ti ganger så lenge som en syklist i Tour de France. Tro meg, det opplevdes også slik.»

(Ullerhaug, 06. 06. 2019).

Jeg har ennå ikke målt hvor mitt melkesyre-nivå ligger. Men jeg har jo hele tiden siden jeg ble syk sagt at jeg føler kroppen er full av melkesyre. Legen som utredet meg for ME trodde ikke helt på at det kunne være melkesyre jeg kjente. Han tvilte ikke på plagene mine, men syntes vel det var rart at jeg kunne ha så mye melkesyre i kroppen ved så lite aktivitetsnivå. Selv vil jeg si at jeg var såpass aktiv før jeg ble syk, at jeg vet hvordan en overtrent kropp kjennes ut.

Det blir ofte snakket om at vi ME-pasienter er redde for aktivitet. Vi er redde for symptomene som kan komme, og dermed holder aktivitetsnivået tilbake. Dette er noe få av oss kjenner oss igjen i. Forskningen til Lien bekrefter mer det vi selv erfarer. Når vi produserer så mye melkesyre er det noe kroppen prøver å fortelle oss. Vi trenger hvile. Og det er få som hviler så mye som vi trenger. Det er flere ME-pasienter som nå måler melkesyrenivået hver dag, og bruker det som et hjelpemiddel for å holde aktivitetsnivået nede. Jeg har bestilt en måler, og den kommer om noen uker. Det blir spennende å teste. Bildet er fra 17. juli 2015. Jeg løp en mil fra Carl Berner til Huk (Bygdøy). Testet helt nye løpesko. Denne sommeren trente jeg mot mitt andre halvmaraton. Løpet var 19. september 2015. Under halvmaraton merket jeg at formen ikke var like bra lenger. Jeg var svimmel, dehydrert og veldig tung i kroppen under hele løpet. Men jeg fullførte. Men formen ble aldri den samme som den en gang var. Jeg har fortatt et mål langt fremme om å løpe halvmaraton igjen.

Jeg bor i 5. etasje uten heis. Ofte får jeg høre av folk si: «Det positive er at du får litt trening hver dag». Men hvor bra er den treningen for kroppen min når jeg har så mye melkesyre i beina at jeg så vidt kommer opp de siste trappetrinnene? Det varierer jo litt fra gang til gang hvor tungt det er å gå. Men må de tyngste dagene kjennes hvert trappetrinn som en knebøy. Da jeg flytta inn sto det en sto i 3. etasje. Jeg lo litt av det. Husker at trappene var litt tunge i starten, men så etterhvert kunne jeg småløpe opp trappene. Noen ganger hadde jeg intervalltrening, eller gikk hvert tredje trinn for å trene utfall. Nå vurdere jeg selv å sette en stol i trappa.

Trening er bra så lenge vi holder oss innenfor vår egen tålegrense. Men for ME-pasienter skal det ikke så mye til før vi går over vår grense. Selv oss med mild grad har vanskeligheter med å få gjort praktiske gjøremål i hjemmet. Vi kan sjelden både vaske håret, handle mat og støvsuge på samme dag. Det er heller ikke bra for kroppen å ligge helt i ro, men den balanse er vanskelig å finne.

Kilder:
Ekko. 06. 06. 2019.
https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25011219/06-06-2019?fbclid=IwAR2cfjIe4AkCsXTWMxtz2kkSQPZsIfTVXhvlFT75TLdM7W-zI_R0q7i_aJE#t=58m13.12s

Ullerhaug, I. 06.06. 2019. «Fra Tour de France til ME. NrK.no
https://www.nrk.no/ytring/fra-tour-de-france-til-me-1.14611826

Kavlifondet. 2016.
https://kavlifondet.no/2016/12/ny-studie-om-sykdomsmekanismer-ved-me-fra-forskningsgruppen-i-bergen/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *