Nytt år, nye muligheter

Nytt år, nye muligheter

Nå er et nytt år over, og tiden er inne for å se tilbake på året som har vært. For ett år siden satt jeg på toget på vei til Eiken (Sørlandets rehabiliteringssenter). Det var en fin start på året. Møtte så fine mennesker og dyktig personalet. Formen var på dette tidspunktet dårlig. I februar hadde jeg en fin tur til Stockholm hvor jeg møtte to venninner. I mars hadde jeg en fin tur til Warszawa med mamma. Etter turen var det inn på Aker for kikkhullsoperasjon. Operasjonen gikk fint, og jeg fikk en mindre ting å tenke på.

I april startet jeg med b12-behandling. Hadde en fin påske på vestlandet hvor jeg merket at kroppen endret seg. Jeg fikk en smakebit på hvordan det føles å være opplagt, for jeg har glemt hvordan det føles. Men det ble kortvarig. Mai var en fin måned med konfirmasjon, 80-årsfeiring, 17. mai og Million missing-markering. Men formen gikk litt nedover. Juni var den store 30-årsdagmåneden. Feiring tre helger på rad. Jeg hadde selv en stor feiring med gode venner og familie. Feiringen ble akkurat slik som jeg ønsket, og det har vært veldig fint å bli 30.

I juli hadde jeg mange fine sommerdager med venner i storbyen. I august var jeg på oppfølgingsopphold på Eiken. Hadde på forhånd sett for meg to uker med sol og bading på sørlandet, men ble en del regn. Men hadde likevel to fine uker. September var preget av mange dårlige dager. Energien var på bånn, men i Oktober fikk jeg en stor opptur: B12-behandling så til å begynne å virke. Det jeg har lært nå er at jeg nok ikke hadde høye nok verdier på andre b-vitaminer for å nyttegjøre meg av b12. En kunnskap leger vet lite om, men som jeg har lært av MEd-pasienter. Jeg kan ha hatt en b12-mangel i mange år. Jeg hadde også en fin høstferie på vestlandet.

I november kjøpte jeg leilighet. Jeg bor nå i 5. etasje uten heis, og det passer dårlig når man har ME. Jeg har også savnet mulighet til å gå ut på en balkong. Følt meg litt innestengt. Jeg har bodd i leiligheten i 11 år, og den har vært i familien i 50 år. Det vil derfor bli veldig rart å selge den, men jeg skal ta med meg alle de gode minnene videre. Desember har vært en fin måned meg mange gode minner med venner og familie. Formen har svingt veldig, og jeg har ikke lenger den symptomkontrollen jeg hadde tidligere i året.

Oppsummert vil jeg si at 2019 har vært et veldig fint år. Har skapt mange gode minner. Vært få nedturer i forhold til 2018, og nå er jeg spent på hvordan 2020 vil bli. Tror det vil bli et spennende år. Flyttingen vil medføre en stor endring i livet mitt. Men gleder meg veldig til det, eller gleder meg kanskje mest til flyttingen er overstått. Flytting er krevende, og spesielt når man er syk. Jeg flytter til en ny bydel, så jeg er også spent på å få et nytt NAV-kontor. Selv om formen svinger veldig om dagen, er den bedre enn den var for ett år siden. Og det gleder jeg meg over. Jeg går museskritt i riktig retning. Årene går fort, og på slutten av 2020 må det vel vurderes om jeg skal søke uføretrygd. Hadde håpet på komme litt i jobb før det, men det veien er fortsatt lang. Noe av det jeg ser mest frem til i 2020 er reise til Brasil i September. Har hatt et ønske om å dra dit i flere år, og nå har jeg spart opp til å dra.

I 2020 håper jeg at jeg kan se enda flere muligheter i livet enn begrensninger. Jeg skal også i 2020 prøve å forstå meg mer på hvordan kroppen min fungerer. Når ikke legene kan det, så må jeg finne ut av det selv. Jeg skal fortsette med b12-behandling, og er spent på om jeg vil få en bedring. Hvis ikke, vil jeg forsette å finne en annen kur. Jeg gir ikke opp.

Ønsker alle et godt nytt år!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *