Er det forskjell på syke og arbeidsledige NAV-klienter?

Er det forskjell på syke og arbeidsledige NAV-klienter?

Nå under koronakrisen har regjeringen åpnet opp lommeboka for å hjelpe permiterte og arbeidsledige gjennom denne krisen. De har vært opptatt av å gi folket en inntektssikring. Kronisk syke står allerede i en langvarig krise. De fleste tror de er sikret en ytelse fra NAV når dem blir syke. Men du får ingenting om du ikke fyller vilkårene i lovverket. Nå kan man bare få AAP i tre år. I noen tilfeller kan perioden forlenges med 2 år, men der har kravene blitt strengere. For mange er tre år for kort tid til å bli ferdig avklart. Vi har lange helsekøer som gjør at det tar lang tid å få satt diagnose. Mange ME-pasienter må betale utredningen sin selv privat for å rekke og bli avklart før makstiden på AAP går ut. Oppfølgingen fra NAV kan ofte være fraværende. Jeg opplever også selv at NAV tar lite kontakt, og først blir oppmerksom på meg når jeg selv tar kontakt. Det blir litt vårt ansvar å passe på at vi rekker å bli ferdig avklart på tre år. Regjeringen senket AAP-tiden fra fire til tre år for at man skal bli raskere avklart i forhold til jobb eller ufør. I forhold til ME har det vært en praksis hvor man ikke får ufør før man har hatt sykdommen mellom 5-7 år, fordi den først da blir sett på som varig hos NAV.

Alt for mange faller mellom to stoler. De mister AAP, og får avslag på ufør. Når du mister AAP må du vente ett år før du kan søke på nytt. Da går du ett år uten inntekt. Da må du bruke opp oppsparte midler (også barnas sparekontoer), selge bil, hytte og hus før du kan søke om sosialhjelp. Mange må bruke barnas bursdagspenger for å få mat på bordet. De har levd på redusert inntekt i flere år, og har da ikke hatt mulighet til å spare opp en stor bufferkonto. Det å være syk koster også en del penger. Tidligere kunne man få skattefradrag for høye utgifter i forbindelse med sykdom, men den ordningen ble fjernet. Regjeringen har kuttet i minstesatsen for unge under 25 år. Den har gått ned fra rundt 200 000, til 133 000 i året. De innsparte midlene skal gå til bedre oppfølging av unge i NAV. Er det riktig at de unge skal finansiere sin engen oppfølging? Regjeringen vil også nå fjerne tillegg for uføre som blir alderspensjonister.

Sykdom og skade rammer alle slags folk. Mange av de har lagt et langt yrkesliv bak seg. Mange av de har en familie å forsørge. Regjeringen anerkjenner det ikke som et problem at vi ikke har et lovverket som sikrer syke mennesker inntekt. Det vanlig å kjenne på mye skam når man blir syk og må bli NAV-klient. Noen ganger kjennes det ut som at vi bør skamme oss. Det kjennes ut som at det er vår egen feil at vi har blitt syke. At vi bare er en byrde for samfunnet, og viljen til å hjelpe er lav. Det var vel få ved årsskifte som trodde de kunne oppleve å bli permiterte i løpet av 2020. På lik linje så ikke jeg for meg at jeg skulle bli kronisk syk i 2015. Jeg hadde sett for meg å bare ha litt lav inntekt under studietiden, og så skulle jeg starte å jobbe fullt igjen etter studietiden. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle leve på minstesats AAP etter endt studietid. Vi vet at uforutsette ting skjer, men jeg tror sjelden at de kan ramme oss selv.

NAV skal nå under koronakrisen lempe på kravene for å motta sosialhjelp, og det skal ta mer hensyn til barns situasjon. Det gjør at man nå kan få sosialhjelp uten å selge unna eiendeler. Når syke mennesker står uten inntekt gjør ikke regjeringen noen ting, men når det samme skjer med arbeidsledige blir det lovendringer. Kronisk syke har også barn å forsørge. Det er forståelig at det blir en samfunnskrise når så mange mister jobben samtidig, men mange kronisk syke føler seg mindre verdt i samfunnet når de ikke får noe hjelp under en langvarig krise.

Det kjennes ut som at det er en forskjell mellom oss syke «navere» og de som er arbeidsledige. De som er permiterte eller har mistet jobben har liksom en mer gyldig grunn til å være «naver». Og når mange blir arbeidsledige gjør regjeringen det de må for å sikre disse en inntekt. Men når regjeringen mener vi har for mange syke i dette landet, strammer de inn på ytelsene og støtteordningene. Vi får et stempel som trygdesvindlere og møtt med en mistro om vi egentlig er syke. Vi blir sett på som late mennesker som bare å ta seg sammen. De vil gjøre det mindre gunstig for oss å gå hjemme. Vi har ikke valgt å gå hjemme. Vi går hjemme fordi vi er alvorlig syke, og ikke kan jobbe. Holdningen i samfunnet er ofte at vi kan vel jobbe hvis vi vil. Men den holdningen må endres til folk kan jobbe hvis de kan. Det er ikke viljen det står på.

Mimir Kristjánsson skrev i går på sin facebook-side:
– Nå har NRK en gladsak om at Stortingets kontantstøtteordning til bedriftene NESTEN ikke har blitt misbrukt. Bare 323 av 19.000 bedrifter har brutt reglene så langt. «Så det er ikke stort», konkluderer kanalens ekspert. Har statskanalen noensinne laget en lignende sak om at NESTEN ingen misbruker trygdeordningene? At bare noen ytterst få promiller får utbetalt for mye fra Nav? Med en ekspert til slutt som kjekt konkluderer «Så det er ikke stort»? Det virker dessverre som mediene har større aksept for at bedrifter stjeler fra fellesskapets midler enn at fattige og syke gjør det samme.

Vi trenger en generell holdningsendring i samfunnet. Jeg håper Korona har fått folk til å forstå hvor vanskelig det er å gå hjemme. Hvordan det er å være mye alene. Kanskje får vi nå en holdningsendring til «navere» nå som er stor andel av befolkningen på nåværende tidspunkt er det. Det har under korona vært mye snakk om hva sosial isolasjon gjør med oss. mange kronisk syke lever i isolasjon. I tillegg må de leve med en utrygghet i forhold til økonomi.

I dag 12. mai er den internasjonale ME-dagen. Aksjonen blir kalt Millionsmissing. Det er ikke bare ME-pasienter som blir glemt, men også andre syke NAV-klienter. Vi later ikke som at vi er syke, men ofte later vi som at vi er friske.

One Reply to “Er det forskjell på syke og arbeidsledige NAV-klienter?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *