Velkommen 2021

Velkommen 2021

2020 har egentlig ikke vært så ille år for min del. 2020 startet med en stor forandring i mitt liv. Jeg flytta. Etter ti år på Sofienberg, flyttet jeg i februar til Kalbakken. Jeg stortrives i ny leilighet. Flyttet fra 5. etasje (uten heis) til 2. etasje. Det gjør det lettere å komme seg ut. Jeg har fått større plass, og det beste med leiligheten er en stor innglasset balkong. Jeg er veldig glad for at jeg hadde kommet meg på plass i ny leilighet før pandemien kom. Det er mange fine turmuligheter i området. Og jeg er veldig glad for at jeg nå orker å gå litt mer turer. Det er også mange rolige turveier hvor jeg nesten går alene.

For min del har ikke pandemine preget livet mitt like mye som for mange andre. Jeg har skrevet litt om det i et tidligere innlegg. Det ble ikke så stor endring i min hverdag. Jeg tror kanskje det kan ha vært bra for meg at jeg har blitt tvunget til å holde meg mer hjemme. Jeg fikk virus-symptomer dagen etter lockdown. De satt i kroppen i lang tid også. Kom og gikk, og kom tilbake. Var noen uker jeg måtte isolere meg hjemme, og det kjente jeg etterhvert var litt tungt. Jeg er vant med å være mye hjemme, men sjelden jeg ikke er ute av døra på flere uker. Savner også å tilbringe tid med venner. Flere nære venner jeg knapt har møtt i 2020. Savner også å klemme folk. Men på andre områder har 2020 vært et bra år for meg. Formen min har blitt bedre, og jeg har fått et håp om at den kan bli endra bedre.

Jeg har selv tatt initiativ til å bli søkt inn til arbeisutprøvning. Jeg står nå på venteliste. Målet er å avklare min restarbeidsevne. Jeg vet lite om hva det vil innebære, men kjenner at det skal bli fint å få det avklart. Jeg går inn i mitt siste år på AAP. Noe positivt med Corona er at makstiden min nå er forlenget med et halvt år.

I september 2020 var planen å reise til Brasil. Den turen er nå utsatt på ubestemt tid. Egentlig kjentes det litt greit å utsette den. Jeg har et håp om å bli bedre, og tenker jeg får mer ut av turen jo bedre formen min er. Det har vært fint å være i Norge også. I februar og mars tok jeg noen undersøkelser på Haukeland, og fikk meg to turer til Bergen. Jeg fikk vært på tre turer til familiens feriested i Svelgen (Bremanger). Vestlandet viste seg fra sin beste side. I likhet med store deler av den norske befolkningen var jeg også på dagstur til Loen. Koste meg også mye i Oslo i sommer. Var blant annet hundepasser, som var veldig hyggelig. I august var jeg og mamma på tur til Tromsø. Var heldig med været der også. Her hadde jeg vel årets beste matopplevelse. Grillet tørrfisk på Skarven.

Hverdagen vår vil nok bli preget av restriksjoner i 2021 også. For noen vil 2021 bli deres værste år. Jeg tenker spesielt på de som nå har mistet alt de eier, og noen det kjæreste de hadde i raset i Gjerdrum. De lever nå med usikkerhet og sorg. Jeg måtte i år bytte ut nyttårsfeiring med corona-test og karantene. Men det føltes egentlig greit. Det føltes feil å skåle for det nye året med alt det triste som preget nyhetsbildet. Alle år består av oppturer og nedturer, og heldigvis vet vi aldri hva vi har i vente.

Det har ikke blitt så mye blogging i 2020. Jeg kjenner ofte på at det krever for mye kognitivt. Spesielt de innleggene hvor jeg må finne kilder. I desember var jeg hos en nevropsykolog og tok noen tester, og det blir Sansynligvis flere tester i 2021. Jeg blir visst aldri ferdig utredet.

Jeg ønsker alle et godt nytt år!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *